– I dag har vi en G-18 landslagsspiller som kommer fra vår utviklingsavdeling, Martin Vinjor. Han kommer opprinnelig fra Oslo. Utover det har vi Kongsvinger-gutten Ludvig Langrekken, som er like gammel som Vinjor. Ludvig er også født i 99, og han er også i vannskorpa til dette landslaget.
ANNONSE
[slideshow_deploy id=’15’]
Vi har akkurat spurt KIL-sjef Espen Nystuen om hvem som blir neste landslagsspiller fra vår region.
– Det er vanskelig å spå hvem som blir neste A-landslagsspiller etter Martin Linnes. Men vi har flere kandidater blant de yngre generasjonene i vårt flotte distrikt.
Samarbeid kan bli bedre
– Vi forsøker å ivareta de mindre klubbene i Kongsvinger-regionen etter beste evne. Dette gjør vi blant annet gjennom å gi dem oppmerksomhet på lokalfotballbloggen på vår hjemmeside. Vi avholder trenerforum ute i klubbene og på Gjemselund, og flere av spillerne som ikke når helt opp hos oss, spiller i de lokale klubbene. Samtidig følger vi med på de unge talentene i Kongsvinger-regionen, og har kontinuerlig dialog med klubbene om hva som er best for disse spillerne. Vi strever allikevel etter å bli bedre hele tiden, sier KIL-sjefen, som oppfordrer oss til å stille spørsmålet til de lokale klubbene.
– Slik kan vi få innspill om hva de mener om oss. Dette kan i neste omgang gjøre samarbeidet enda bedre.
Flere spennende spillere
KIL-sjefen forteller at spillerutvikling handler om å legge best mulig til rette for at utøverne kan få maksimalt ut av sitt potensial. Ferdighet, fortåelse og holdninger er blant de egenskapene som må veklegges.
– Kanskje det viktigste ligger i forståelse for hva som kreves, og villighet til å faktisk gjøre det, sier Nystiuen, som synes det er vanskelig å svare på hva vi gjør spesielt bra eller mindre bra her i Glomdalsregionen.
– Jeg lever ikke tett nok på hverdagen til alle de unge utøverne i vårt distrikt. Men jeg registrerer at det er flere spennende spillere i de yngre årgangene over hele Kongsvinger-regionen. Det tyder på at det gjøres mye bra.
Henger en del etter
Nystuen mener det er vanskelig å måle nivået på barnefotballen i distriktet, særlig fordi dette ikke kan måles i resultater.
– Hvis man baserer nivået på ungdomsfotballen på resultater, vil jeg si at vi henger en del etter de beste i Norge. Dette selv om vårt juniorlag kom til kvartfinalen i NM. Vi trenger flere miljøer som kan konkurrere på topp nasjonalt plan. Dette ønsker vi i KIL å ta ansvar for.
Lokale spillere
Vi lurer på om det er noen KIL følger spesielt nøye med på for tiden.
– Vi har i vår sportsplan at vi ønsker 50 prosent spillere i A-stallen fra IØFK og Värmland. Samtidig ønsker vi at en spiller fra Kongsvinger-regionen skal få proffkontrakt hvert år. Derfor er det vår plikt å følge med på alle årgangene i IØFK og Vârmland. Allikevel med et spesielt fokus på Kongsvinger-regionen. Som jeg var inne på tidligere, er det flere spennende spillere i de yngre årgangene.
Mange gode foreldretrenere
Espen Nystuen tror ikke at noen av klubbene i distriktet er spesielt mye bedre enn de andre til å drive utviklingsarbeid.
– Jeg tror at det som måtte være av forskjeller ligger i hvem som trener lagene i de ulike årgangene. Jeg opplever ikke noen spesiell forskjell på klubbnivå. Det er mye foreldrebasert trening. Det finnes mange gode foreldretrenere. Vårt mål er å ta vare på, og utvikle, disse.
– I regi av NTF gjennomgår de norske toppklubbene i disse dager en akademiklassifisering. Dette er helt klart en bevisstgjøring på hvordan vi ligger an, og hvordan vi skal bli bedre. Så blant toppklubbene i Norge er det økt bevissthet og fokus. Vi, som vår regions toppklubb, må ta ansvar for å øke bevisstheten og fokuset ute blant våre lokale klubber.
