Har alltid hatt en ekstrem sterk indre motivasjon

HJELPETRENER: Stian Aasen er i dag hjelpetrener for A-laget til Elverum fotball og trenerutvikler.

Stian Aasen fra Våler er kjent for de fleste som fotballtrener i klubber som Flisa fotball, Braskereidfoss, Kongsvinger toppfotball og nå i Elverum fotball. Han har også hatt ei spennende spillerkarrière bak seg, for blant annet Vålerenga og Nybergsund. Uansett om det var som spiller eller trener, er det en sterk indre motivasjon som har drevet karrièren.

– Det startet allerede som smågutt i Våler, fotball var det jeg skulle drive med! Jeg trente allerede som liten med alle lag jeg fikk lov til, enkelte dager var det 3 økter om dagen. Jeg visste når de forskjellige lagene spilte kamp, så da hadde jeg med meg bagen i tilfelle det skulle mangle en spiller! Jeg hadde allerede da en ekstrem indre motivasjon. Hvorfor er jeg litt usikker på, men pappa holdt på med idrett på forskjellig nivå – og han var ganske sta. Sta på å tåle smerte, presse seg selv og kjenne litt på det å leve med litt «action». Han holdt på med andre ting enn fotball, som utholdenhetsidretter og bilsport. Det kan nok være noen gener fra han, men jeg synes rett og slett det var «griseartig» å spille fotball, forteller Stian Aasen.

Gikk hardt utover garasjen

En artig historie fra garasjen til familien Aasen i Våler tar vi også med:

– Pappa skrudde alltid bil i garasjen. Vi hadde en sånn port med ruter. Jeg skjøt alltid og trente mot øverste rute til høyre, altså i krysset. Etter mye trening skjøt jeg hull i dette hjørnet mens han skrudde. Det var tommel opp fra han da ballen kom inn mot han, så han visste nok at jeg kom til å bli spiller, ler Aasen.

FLISA-TRENER: Stian Aasen var både spiller og trener for Flisa fotball i flere perioder.

Skulle være best på alt

Målet som liten var egentlig ikke å bli proff som mange andre.

– Nei, men jeg skulle være best på alt! Best på alle treninger, jeg skulle alltid utvikle meg videre og jeg var liksom aldri fornøyd med å trikse 25 – da var neste mål 30 og så videre og så videre. Fram til jeg kom til Vålerenga var det kun en indre motivasjon som drev meg videre, men i Vålerenga begynte jeg å tenke litt annerledes. Jeg startet på videregående på Flisa, men det kjente jeg fort at ikke var det rette for meg. Jeg trengte mer tid til å trene! Da ringte jeg Wang toppidrett i Oslo selv om skolen allerede hadde startet, men jeg hadde allerede vært på kretslag – så det var nok en inngang for meg. Jeg fikk «lurt» meg til å komme på prøvespill, da var blant annet Lars Tjernås trener på skolen. Etter ei trening fikk jeg beskjed om at jeg kunne begynne å lete etter hybel i Oslo, smiler Aasen.

Spilte mot Shearer og Blackburn

Da begynte det å skje ting i spillerkarrieren til unge Aasen.

– Ja, da skjedde det ting med den lille bondesønnen fra Våler på 16-17 år som flyttet på hybel til Oslo! Da mamma og pappa vinket farvel første gang, var jeg ikke mye høy i hatten – men det sier jo litt om motivasjonen for å bli god også da. Jeg hadde ikke noe lag å spille for, men de fleste klassekameratene spilte jo og jeg fikk igjen lurt meg med på ei trening – denne gang med juniorlaget til Vålerenga. Selv om jeg var liten og spe, fikk jeg være med videre etter den treninga. Etter ca et halvt år ble jeg tatt ut til ei talentutviklingsgruppe i Oslo og da skulle jeg spille oppvisningskamp under Norway Cup mot Blackburn husker jeg. Jeg spilte mot Alan Shearer, David Batty, Colin Hendry og Henning Berg, dette var året før eller etter de vant Premier League! mimrer Aasen.

FOTBALLSJEF: Stian Aasen har også vært sjef for fotballen på NTG på Kongsvinger.

Ble sammenlignet med Mykland

Stian Aasen var inne i god periode og hadde virkelig flyt.

– Jeg skulle være med på ei trening i uka med A-laget til Vålerenga, som ble trent av Vidar Davidsen. Da var jeg i flytsonen og Davidsen begynte å sammenlikne utviklingen min med Erik Mykland. Jeg fikk tilbud om å trene med Stabæk som da hadde Lars Tjernås som trener, men fikk tilbud fra A-laget til Vålerenga og skrev 1-års kontrakt med de. Fram til da hadde jeg bare hatt medgang, men så snudde det litt – det skjedde noe i skallen til unge Aasen! Det jeg gjorde var å trene ekstremt mye, uten noen spesiell god plan. Jeg var ung og bodde på hybel, så kostholdet ble for dårlig også. Jeg har sett på treningsdagboka mi fra den tiden og jeg hadde nok 13 økter i uka i snitt. Jeg kunne være ute å løpe intervaller klokka 6 om mårran, før jeg begynte på skolen klokka 8. Jeg var helt overbevist om at det var rette veien for å bli best mulig, men det ble alt for mye. Jeg ble dårligere og dårligere og kurva pekte helt feil vei. Det var starten på nedturen, jeg sov i timene på skolen og var helt utslitt, forklarer Aasen.

GODT HUMØR: Stian Aasen har ofte et smil på lur eller en artig kommentar på feltet.

– Sundet var en veldig fin klubb

Det ble ikke fornyelse av kontrakten med Vålerenga, så da ble neste stopp Nybergsund i 2. divisjon.

– Jeg hadde det fint i Sundet og det var en opptur igjen. Jeg var på noen prøvespill hos andre klubber, men jeg er usikker på om jeg egentlig var god nok til noe annet for å være ærlig. Det var mange gode opplevelser i Sundet, og jeg var tross alt kaptein i mange år. Det var en veldig fin gjeng i Sundet på den tiden, men det er nok mer seriøst i 2. divisjon i dag enn det var da. Vi var en gjeng med gladgutter, men vi var kanon seriøse da vi trente! Sundet var en veldig fin klubb på den tida og vi hadde mye moro. Jeg måtte operere kneet på slutten av karrièren i Sundet og var ute et par år. Da skjønte jeg at jeg var på tur ned og at spillerkarrieren snart var over. Jeg satt mye på benken på slutten, og da tenkte jeg kun som trener. Allerede da jeg var i Vålerenga hadde jeg notert øvelser som jeg mente var gode, så allerede som junior var jeg nok interessert i treneryrket, forteller Aasen.

Da kom Flisa fotball på banen med tilbud om trenerjobb, men trenerkarrieren til Stian Aasen kommer vi tilbake til i senere artikkel.

Du har kanskje også lyst til å lese: